Trøst (2018)

Å leve en drøm
Det er på tide å stå opp
Og faktisk gjøre noe for en gang skyld
Nå må du ut
Hvis du vil leve en drøm
Men ingen visste hva de skulle bli
Før de plutselig en dag bare ble
Et stille barn
Som sa faen
Nå er det slutt på det

Men kan du høre vinden gjennom trærne
Kan du høre suset fra en bil
Så stå opp min kjære
Og få på deg klærne
For allting er så mye mer enn bare lyd

Jeg ville skrive slik som Børli
Skrive meg fri fra enkle kår
Skrive litt om livet og om døden
Og store tanker som en skoging aldri får
Men uten mot eller erfaring
bør slike tanker helst sove i fred
Ikke lek poet
Når du faktisk vet
At du ikke er det

Men kan du høre vinden gjennom trærne
Kan du høre suset fra en bil
Så stå opp min kjære
Og få på deg klærne
For allting er så mye mer enn bare lyd

Det er på tide å stå opp
Og faktisk gjøre noe for en gang skyld
Nå må jeg ut
For å leve en drøm

 

Sår
Her kommer verden slik du trodde den var
Slik du så den som ung full av spørsmål og svar
En verden du trodde var enkel og grei å forstå
Men det den egentlig var det ble du aldri forberedt på

Noen sår vil aldri gro
Og noen sår, de vil aldri gro

Jeg ville ha noe som varte noe jeg aldri ble lei
Og jeg håpte at svaret jeg søkte var deg
Og jeg trodde at du var enkel og grei å forstå
Men det du egentlig var det ble jeg aldri foreberedt på

Noen sår vil aldri gro
Og noen sår, de vil aldri gro

Kjære jeg må forlate deg nå fordi jeg må gå
Jeg må lære å gå helt av meg selv

Noen sår vil aldri gro
Og noen sår, de vil aldri gro

Noen sår (det er våre sår)
vil aldri gro (når ble det vanskelig å være to)
Og noen sår (det er våre sår)
De vil aldri gro (når ble det vanskelig å være to)

Sangen om mitt liv
En dag skal jeg synge sangen om mitt liv
Den blir ganske trist og den mangler litt driv
Men den er sann
Jeg er en enkel mann

De sier triste sanger selger dårlig i år
Men er du desperat nok må du ta det du får
Hva vil du ha?
Blir det nei eller ja

Blir det sangen, blir det sangen om mitt liv?

Og turtallet stiger når du gir meg et smil
Og ansiktet ditt ser ut som en veteranbil
Ja, du har stil
Ja, du har stil

Og jeg har puls i 120 som en trommemaskin
Jeg spiser middag ute mens jeg fyller bensin
Jeg har det bra
Men er det det jeg vil ha?

Er det sangen, er det sangen om mitt liv?

Du sitter oppe og venter klokka nærmer seg ett
Og alt jeg har er lyset fra en sigarett
Og jeg savner din hud og jeg savner ditt hår
Nå vil jeg hjem
Men jeg kan aldri dra hjem

Så jeg sniker meg inn mens huset er mørkt
Og jeg legger meg ned, men jeg finns ikke trøtt
Fordi jeg nynner
Fordi jeg synger

Er det sangen, er det sangen om mitt liv?
Er dette sangen, er dette sangen om mitt liv?
Er dette sangen, er dette sangen om mitt liv?


Skogssang

Jeg kan skyte blink
Med børse fra langt hold
Og jeg er ganske flink
Men jeg har ikke skutt siden jeg var tolv
Jeg tror det sitter litt i arma
Noe jeg har arva fra sida til min far
Etter liv og virke uti skogen
Over stier gjennom løv og bar
Men jeg visste aldri helt hvem jeg var
Før stillheten ble brutt av en sur, men klar gitar

Jeg kan høre skudd
Lyden bærer så godt i trær
Jeg gikk fra regn til sludd
Fra søt frukt til tyttebær
Jeg vet det sitter mest i huet
Som ei utgravd tue, når det snør
Jeg bare rava rundt i skogen

Lærte aldri noe om nord eller sør
Var redd for børser og dyr med klør
Er det det det skal stå på min grav den dagen jeg dør?

Har begynt å kle meg godt
Jeg vil ikke fryse når jeg er på tur
Kan tåle kaldt og vått
Før ble jeg våt
Og så ble jeg sur

Ble liksom kald helt inn til beinet
Så aldri tegna etter dyr overalt
Alle er aleine uti skogen
Og kjenner kulda når det først blir kaldt
Og jeg kan huske hvert snøfnugg som falt
Men jeg har glemt alle dyra som sto foran børsa når det smalt

Ensomme gutter
Ville ikke virke for ivrig
Ville ikke være for treig
Ville ikke skremme deg vekk
Ville ikke være så feig
Men jeg blei gul og blå
I seng før klokka ni
Og jeg var kald og rå
Slik bare gutter kan bli

Jeg kunne kjenne det rakne
I skeive spik og dårlig strikketøy
For våre tenåringshender
Var ikke skapt for tekstil og sløyd
Nei, jeg blei gul og blå
I seng før klokka ni
Og jeg var kald og rå
Slik bare gutter kan bli
Slik bare gutter kan bli

Så mange ensomme gutter
Sånn som meg
Som aldri vet hva de vil
De vil ha ensomme jenter
Sånn som deg
Men de får det aldri til

Og jeg lå der i mørket med tikkende hjerte
Skrev kjærlighetsbrev som jeg aldri sendte
Jeg gravde dem ned uti skogen et sted
Jeg lot dem råtne der
Til alt blei borte

Vil ikke være så ivrig
Være så treig
Være så redd
Være så feig
Slik bare gutter kan bli
Slik bare gutter kan bli

For god for alt
Kan noen si meg hvorfor jeg er ensom?
Kan noen si meg hvorfor jeg er ensom?
For jeg er helt blank
Jeg mangler ord
Og jeg har mye jeg vil si til deg
Men alt går i svart
Og jeg står der helt stum
Fordi du er for god for meg
Ja, du er for god for alt

Kan noen si meg hvorfor jeg er ensom?
Jeg vet jeg tenker høyt og prater med meg selv
Så jeg tror jeg hører stemmen din
Som svarer så søt at jeg blir stum igjen
Fordi den er for god for meg
Ja, den er for god for alt

Og jeg gråt når jeg så i speilet
Fordi jeg så at jeg sto alene
Jeg vil ha mere
Så mye mere
Jeg vil være flere
Enn jeg er

Kan noen si meg hvorfor jeg er ensom?
Kan noen her si meg hvorfor jeg er ensom?
Men selv en døv og stum kan skrive bok
Med alt som jeg skal si til deg
På rett tid og sted så jeg kan virke klok
Selv om du er for god
Ja, du er for god
Ja, du er for god for alt

Mer enn du tror
Aldri før
Har jeg følt
Har jeg følt meg så lei
Men det er ikke på grunn av deg
Nei, det er noe mer
Det er noe mer enn du tror

Isen går
Det er vår
Men noe slipper aldri fri
Det ligger stengt der under isen
Til evig tid
Og det er mer enn du tror

Jeg ville synge så vakkert om dagen du dro
Gi meg litt tid
Så skal jeg skrive ned
Sangen om oss to
Alt om oss to
For det er mer enn du tror
Mer enn du tror
Mer enn du tror
Ja, så mye mer (enn du tror)

Ikke si
At jeg er negativ
At jeg er ekkel og rå
Jeg bare sier det høyt
Det begge tenker på
Og det er mer enn du tror

Jeg ville synge så vakkert om dagen du dro
Gi meg litt tid
Så skal jeg skrive ned
Sangen om oss to
Alt om oss to
For det er mer enn du tror
Mer enn du tror
Mer enn du tror
Ja, så mye mer

Mer enn du tror
Mer enn du tror
Ja, så mye mer

Uskrevne regler
Nå kommer det ingen fortalte om
Det alle bare vet
Uskrevne regler
Om kjærlighet

Boksang
Man kan bli syk av for mange bøker
For mange giftige ord
Så du kan tro at det spøker
Og hører stemmer fra et ukjent kor
Og du har prøvd å skrive litt selv
Men det er noe som holder igjen
Du kjenner tyngden når du setter deg ned
Men du forsøker igjen og igjen

Du har så mange idéer
Og stemmer som krever en penn
Men du vil ikke skrive om feer
Men om sjeler som kommer igjen
Så du lytter så sterkt og intenst
De har noe de gjerne vil si
Men du venter forgjeves på dem
Denne boka kommer til å ta tid

Så mange uskrevne tekster
Og notater som ingen får se
Som et drivhus med sjeldne vekster
Som blomstrer hvis de vokser i fred
Har låst deg inn i måneder og år
Så mange timer foran et bord
Du husker godt da du var femten år
Første gang du skrev et uekte ord

Alt du skriver er løgner
Det er i virkeligheten allting skjer
Men du har kunsten som døyver
Du kan se det som ingen ser
Når alt er ferdig og du leser det høyt
Er det nesten litt vanskelig å tro
Det blir så stille du må komme deg ut
Eller begynne på bok nummer to

Man kan bli syk av for mange bøker
For mange giftige ord

Vill hest
Noen mennesker vil ha mening i alt
Og de vil temme ville dyr
Så du må passe passe godt på deg selv
Hvis du vil leve ditt eget liv

Jeg kan høre klokker
Klokker som slår
Jeg kan høre tida gå

En vill hest
Vil ha hover mot gress
En tam hest
Vil jeg aldri forstå

Tenk å være
Bare være en hest
Like ren som da du var barn
Bare stå der på jordet
Så blank og så stram
Med hver eneste muskel klar til sprang
Og jeg fant meningen med livet
Rundt en fire-fem år
Det var første gang
Jeg så en hest uten navn
Og jeg hørte en stemme
Dypt inni meg selv
Som ingen andre hørte på

Og den sa:
En vill hest
Vil ha hover mot gress
En tam hest
Vil jeg aldri forstå